Dödshot straff
Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Dödshot straff
Som i Kina og Vietnam kvalifiserer en lang rekke forbrytelser til dødsstraff (terrorisme, forræderi, spionasje, narkotikahandel, drap og voldtekt), pluss blasfemi og apostasi.
USA er blant de få landene i Vesten som benytter dødsstraff. Denne har vært et forbilde ved utformingen av grunnlover i en rekke europeiske stater. I de nordiske landene har oppslutningen om dødsstraff lenge vært lav, omkring 25 prosent.
I internasjonal opinion er det særlig bruk av unødig smertefulle henrettelsesmetoder (halshogging, steining) og henrettelser av ungdom og psykisk utviklingshemmede som får oppmerksomhet.
Da ble bruk av dødsstraff begrenset til mordere, som én av flere demokratiserende reformer. Delvis ny 2014
Den europeiske sosialpakt ble vedtatt i 1961 og revidert i 1996. I tillegg benyttes straffemetoder som er foreskrevet i islamsk lov, som for eksempel halshogging og steining. mai 2014 vedtok Stortinget en ny del E, med tittelen «Menneskerettigheter», i Grunnloven. Iran er det landet som henretter flest barn og unge.
Arbeid mot dødsstraff tar oftest utgangspunkt nettopp i det opplagt inhumane i å henrette barn og psykisk utviklingshemmede, samt i bruken av særlig pinefulle metoder.
Argumentasjon omkring dødsstraff
Argumenter for og mot dødsstraff kan deles i tre kategorier.
For det første de etiske eller moralske argumentene, som i stor grad dreier seg om retten til liv og hvordan denne kan begrunnes, samt om hvorvidt staten skal kunne ta liv.
Ny 2014
Forskning har heller ikke funnet noen klare sammenhenger mellom dødsstraff og kriminalitet.
En tredje kategori argumenter er de praktiske som handler om hvorvidt det overhodet kan lages korrekte lover og prosedyrer. Sistnevnte mente at statsmakt bare kan rettferdiggjøres gjennom en sosial kontrakt begrunnet i fornuften.
I Iran, Saudi-Arabia og en rekke andre muslimske land er henging og skyting hyppigst brukt. Historien om avskaffelse av dødsstraff og en mildere rettspleie er således ikke bare historien om økt respekt for menneskeverdet, men også om økt likhet menneskene imellom.
I Den greske antikken og Romerriket var dødsstraff i vanlig bruk for en lang rekke forbrytelser, med et visst unntak for Aten under lovgiveren Solon (630–560 fvt.).
Dette fastslår politiske, sosiale og økonomiske rettigheter for borgere og beboere i EU. Charteret ble vedtatt i år 2000 og trådte i kraft 1. Unntaket er perioden fra 747 til 759 da keiser Xuanzong (Tang-dynastiet), inspirert av buddhismen, avskaffet dødsstraff. Dette ble slått fast i paragraf 110 c andre ledd.
Menneskerettsloven ble vedtatt i 1999.
Over tid har statenes forpliktelser til å respektere og sikre borgernes menneskerettigheter blitt formulert skriftlig i ulike konvensjoner (avtaler) både på internasjonalt og regionalt plan.
Regionale konvensjoner er bare åpne for tiltredelse fra stater i den aktuelle regionen (det vil si Europa, Afrika, Amerika, og så videre). Lovene som ble gitt av den babylonske kongen Hammurabi (1792–1750 fvt.) er det mest kjente eksempelet.
Som kollektive, sosiale mekanismer er ofringer rensende handlinger som fellesskapet foretar for å beskytte seg selv og hevne fiendtlige handlinger.
Det hevdes ofte at de store monoteistiske religionene som vokste fram i Midtøsten og Asia bidro til å mildne skikker og praksiser gjennom å foreskrive en universell og høy moral, i tillegg til å dempe de uendelige konfliktene mellom småstater og klaner.
I 1994 ble det inntatt en egen bestemmelse i Grunnloven, paragraf 110 c.