Gengångare ibsen handling

Hem / Kultur, Media & Underhållning / Gengångare ibsen handling

I begynnelsen av ekteskapet flyktet Helene til den hun egentlig elsket, pastor Manders, som sendte henne tilbake til ektemannen. mai 1882 på Aurora Turner Hall i Chicago

Norsk premiere
17. Disse fikk ansvaret for å bekjempe smittsomme sykdommer og drive sykdomsforebyggende arbeid. Biskop Johan Christian Heuch utgav i 1876 boken Den moderne Vantro, der også han skilte skarpt mellom den kristne lære og moderne naturvitenskap.

Dette kommer også til uttrykk hos den tyske feministiske forfatterinnen Hedwig Dohm, som var gift med den kjente redaktøren og litteraturkritikeren Ernst Dohm. Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hagen, Erik Bjerck: Gjengangere - skuespill i Store norske leksikon på snl.no. Men intet vilde i højere grad modarbejde denne hensigt end at indlægge forfattermeninger i dialogen […] I intet af mine skuespil er forfatteren så udenforstående, så absolut fraværende, som i dette sidste.

Handlingen i Gengangerepreges av langsom avsløring av hemmeligheter fra fortiden, både overfor de handlende personer selv og for lesere og tilskuere.

Gjellerup, som på dette tidspunkt bekjente seg som tilhenger av brødrene Brandes og det moderne gjennombrudds litteratur- og samfunnssyn, opererte i avhandlingen med ulike typer arv: psykologisk, fysiologisk, nedarvede erindringer samt nedarvet intelligens, følelse og vilje. Selv om Darwins forfatterskap ikke var antireligiøst, støttet det heller ikke Bibelens skapelsesberetning, og slik kunne det lett oppfattes som en impuls til den stadig sterkere sekularisering i samtiden.

Osvalds Paris-opphold har ikke satt noe preg på hans språk; hans eneste innslag av fransk er ordet vermoulu, som er et sitatord og et medisinsk faguttrykk (jf. Disse avsløringene fyller resten av stykket og får konsekvenser for utviklingen av handlingen.

Avdekkingen av skjulte sannheter utløser såkalte anagnorisis- eller gjenkjennelsesscener som virker inn på relasjonen mellom de enkelte personene og får konsekvenser for deres videre handlinger, ved at forutsetningene for å handle blir radikalt endret.

Vaktmesterens stedatter ser med avsky på sin far, som går med et treben. Men «en sjuk, som lyckligt gått igenom ett första anfall af hjernsyfilis, dukar ofta under i en andra eller tredje attack» (1882, 110). The action of the play is neither completed nor placed in the wider context of meanings which the disinterested or contemplative purposes of poetry demand» (Fergusson 1953, 169).

Hennes offensive holdning får imidlertid en knekk da Osvald forteller henne at han er syk og «åndelig nedbrudt, – ødelagt, – jeg kan aldrig komme til at arbejde mere!» Forklaringen på Osvalds tilstand viser seg å være medfødt syfilis, en seksuelt overførbar og arvelig sykdom. Hennes motivasjon for å åpne barnehjemmet har vært at Osvald ikke «skulde ta’ nogetsomhelst i arv efter sin far».

Sammenligningen med Sofokles’ tragedie Kong Ødipus dukket opp tidlig. Eivind Tjønneland sammenfatter noen av hans meninger slik:

the propensity for moral action is naturalised through hereditary development. Også Gjengangere er en slags gresk tragedie, men spilt ut blant alminnelige mennesker på Vestlandet. Knudsen sier det tydeligere i sin Lærebog i dansk-norsk Sproglære: «Andre Verber forkortes kun i Talesproget […] Saaledes forkortes drage, tage, lade, bede, blive, give til dra, ta, la, be, bli, gi» (Knudsen 1863, 54).

Ingunn Hiorth tar avstand fra en slik oppfatning når det gjelder Gengangere. I Bergen opprettholdt man også helsekontroll med prostituerte lenger enn andre steder i Norge, til tross for at sentrale myndigheter ønsket den avskaffet (2003, 88).

Den alvorligste kjønnssykdommen var syfilis, som ble regnet som tilnærmet uhelbredelig.

gengångare ibsen handling

Sentralt i fortellingen står historien om den aldrende, depraverte Anders Mo, departementsbud hos statsråd Bennechen. Brandes gjengav Hellenbachs ideer, ifølge ham selv uten å ta stilling: «Meget havde man jo tilforn beskyldt mig for; men selv for Spøg havde dog Ingen endnu anklaget mig for at ville myrde Smaabørn,»skriver Brandes (1905–08, b.

Nå visste man at sykdommene var utgått fra bestemte giftstoffer […] at de ble spredt rundt med individer.