Også vs og

Den gjør det lettere å se hva slags ord man har foran seg.

Jeg er blitt bedre til å gå på ski etter at jeg flyttet til Oslo – og så er jeg blitt litt av en festløve. – Er det ogsaa ret?

Og så er bare to ord som kommer etter hverandre og betyr det samme som ‘og deretter’, som i dette eksempelet:

Vi dro først på kino, og så dro vi på fisketur.

Trykket ligger her klart på så: /å så/.

Eksempler på bruk,med understreking av det ordet også henger sammen med:

Også du, min sønn Brutus.
Nå har vi også vært i Syden.
Nei, kommer du også?
Det var da også et slags svar!

Spesiell bruk av ordet (eller også):

Nå får du enten komme eller også være uten mat.

Aksenten over o-en er valgfri, men bruk den gjerne. Men det finnes ingen grunn til å ta hensyn til noe av dette når man skriver norsk.

I det siste tilfellet er betydningen nærmest ‘i tillegg’, så vi skulle kanskje vente også, men når ordene innleder en setning og kan skiftes ut med «og dessuten» eller «for øvrig», er det alltid «og + så» vi har med å gjøre.

også

Fru Riis: «Det må være en inviklet sak.» Riis: «Det er det også.»

(Bjørnstjerne BjørnsonEn hanske61883)

klage?

Og så har oftest trykk på andre stavelse og betyr ‘og deretter’.

Etter og så følger et verb i presens eller preteritum («og så sa jeg …»).

Noe lignende gjelder i svensk (der man skiller mellom och og ock(så)).

Setningen kan også være underforstått:

Vi dro først på kino og så [dro vi på] fisketur.

Det er ikke alltid opplagt at trykket ligger på så (hvis man uttaler det fort),men selv om man sier /åsså/, er det riktig å skrive det i to ord:

Vi dro først på kino – og så dro vi på fisketur. –
(Bjørnstjerne BjørnsonSamlede Digte I10)
De er da også så forbandet ræd, Aslaksen
(Henrik IbsenEn folkefiende971882)
nej men, snille Tomas, du er da også så uforsigtig i din mund
(Henrik IbsenEn folkefiende1801882)
men nu skal jeg også spidse min pen imod dem, så den blir som en syl
(Henrik IbsenEn folkefiende2121882)
at jeg ogsaa kan være slig mod hende!
(Nils Collett VogtFamiliens sorg (1914)14)

Både «òg» og «også»?

Ja, det kan man trygt gjøre.

Dette adverbet betyr nøyaktig det samme som også.

Uttalen er normalt /åsså/, med trykk på første stavelse (altså og). (Au regnes gjerne som dialektalt eller talemålsfarget i bokmål, men i uttrykket skitt au! er det det eneste alternativet.)

I dansk regnes trykksterkt og som dialektalt, og det brukes ikke i nyere dansk riksspråk.

Den viktigste forskjellen er at òg sjelden settes foran ordet det står til. klage? Etter ogsåskal det ikke stå noe verb (men det kan stå et verb foran: «jeg sa også …»).

Utdypning

Også er et selvstendig ord med egen oppføring i ordbøkene. Det finnes også i en annen variant, nemlig au.

Det betyr ‘i tillegg’, ‘til og med’.

Og så eller også?

Også har trykk på første stavelse og betyr ‘i tillegg’. Det følger ofte en hel setning med subjekt og verbal etter. Ordet er svært vanlig i de fleste former for norsk. Det heter for eksempel ikke «Òg jeg har …».

Òg er oftest trykksterkt og uttales stort sett som /å/.